Alveg a adun okkar daulegra skilda, flki sem vaknar til a rfast.

Flki sem situr sjnvrpunum okkar sunnudagsmorgnum; fhrt, floteygt og skjlfftt eftir veiar og vnheimtu nturinnar. Alltaf skal a mta til leiks, viku eftir viku. Raar sr umhverfis geispandi og struhlana ttaherra. Lagar til herkli nturinnar; reykmetta jakkaboanga, bleikbitna flibba og klipnar dragtir. Penslar yfir glrustu lkamsleifarnar - og byrjar.

A rfast.

Svo er rifist fram eftir degi - um heima og geima. Hgri og vinstri. t og suur. Norur og niur. Hva hverjum finnst um hva, hversvegna - og hvort rttltanlegt s a einhverjum finnist eitthva um a.

Sumir mta alltaf, jafnvel margar stvar dag til ess eins a rfast dlti og f frtt kaffi. a virist skipta litlu hva veri er a ra, eir segja j vallt a sama og gaman er a sj hvernig vlrn, allt a v prestleg, endurtekningin rennur upp r eim leiknustu lkt og eir su a segja sum or, jafnvel heilu setningarnar, fyrsta skipti.

A flk skuli nenna essu. a ykir mr lofsvert. Nstum merkilegt.

Og stundum, mean g smjrset ristaa braui, dreypi nmluu kaffinu og horfi flki pa hvert anna - mynda g mr hvernig a er a sitja ti b sunnudagsmorgni, glernpu­hvnandi unnur fllstum sjnvarpssal samt nokkrum koffnkeyrum andremmusjklingum og rfast um rkisstjrnina. Ea Evrpusambandi. Ea list.

g vorkenni eim mean g klra kaffi. Svo slekk g.

 
Enter Forystugrein
 
Enter Slmur
 
Nmi Fannsker Forystugrein
 
Enter Slmur
 
Spesi Forystugrein
 
Nmi Fannsker Forystugrein
 
Enter Forystugrein
 
Enter Forystugrein
 
Enter Slmur
 
     1, 2, 3 ... 180, 181, 182